Andreas høstet gull og sølv i Veteran-OL
/
Vår mann, Andreas Haugerud, har deltatt i Veteran-OL, World Winter Masters Games 2024, der skøyteløpene gikk i Baselga di Piné, ITA. Vi kan gratulere ham med to gull og én sølv i klasse 35-39 år – en flott prestasjon! Til tross for fullt program med konkurranser og premieutdelinger har han funnet tid til å sende oss et reisebrev som vi gjengir nedenfor.
Hei!
Turen nedover ble mildt sagt brokete grunnet forsinkelse fra Gardermoen, noe som førte til at jeg ikke rakk flyet fra Arlanda og derfor måtte ombookes til nok en mellomlanding i München før Milano. Jeg var veldig nervøs for om skøytene, som lå i innsjekket koffert, hadde blitt med. Tross at de var adressert til Malpensa, og jeg landet på Linate, var kofferten på bagasjebåndet. Lykke! Tok deretter leiebil og satte kursen mot Segonzano, en liten landsby litt nord for Baselga. Endelig framme hadde jeg vært på reisefot i hele 18 timer. Fant senga og sovnet heldigvis fort.
Tirsdag 16.1. var det strålende vær og svært gode forhold i Baselga, med 3-4 minusgrader fra morgenen og blå himmel, lite vind. På morgenen var isen nokså sprø da vi gikk 500m - det gjaldt å ha nyslipte skøyter. Jeg var litt skuffet over 500m, men det var vel så godt jeg kunne forvente med kun 2 is-økter denne sesongen, og heller ikke noe skøyterelatert trening det siste året Det har riktignok vært mange triatlonkonkurranser på meg, med nokså gode resultater, samt en del langrenn, slik at «motoren» nok er ganske god. For de lengre distansene var det egentlig ypperlige forhold, og noen av løperne fikk nærmest «oljeis» på 3000m. Jeg gikk en god 3000m på 4.33,14 som altså holdt til seier.
Det var premieseremoni tirsdag kveld på 1st floor ved banen. Norge var på pallen i mange av klassene, både for herrer og kvinner, men ellers var Nederland nokså dominerende. Hyggelig var det at andre land som Tyskland, Japan, Mongolia, Canada og India var representert. Foruten gullet på 3000m, tok jeg en 4.plass på 500m. Etterpå spiste en del av oss pizza i restauranten ved banen, men det ble en tidlig kveld for de fleste.
Onsdag var det hviledag for alle - ingen løp planlagt. Jeg tok en rolig dag på hotellet, kun med en 7km joggetur opp i åssiden av Segonzano ved fjellet Dosso di Segonzano (1547moh). Noen andre av de norske tok en dagstur til Collalbo og den nydelige skøytebanen Arena Ritten. I Baselga var det snø og sludd denne dagen, men i Collalbo var det visstnok oppholdsvær og fine forhold.
Torsdag 18.1. var det mildere, en god del tåke og mye fukt i lufta. Det var klart for 1500m og 5000m. Tydelig bløtere is som raskt ble rimete. Det var utpå dagen litt vekslende delvis skyet, men heldigvis lite vind. Det kan fort blåse opp her i Baselga, og jeg husker godt 5000m fra veteran-VM allround 2018, da en del av beskyttelsesputene fløy over banen i de siste kvartettene på 5000m.
Jeg gikk en litt rotete 1500m på 2.13,76, med grove feilskjær og nesten-fall i de to første svingene. Jeg var ikke fornøyd med løpet selv om tida nok er det beste jeg har gjort utendørs på noen år. Tida holdt til sølvmedalje. Hadde lyst til å revansjere meg på 5000m. I min klasse var det en nokså sterk, opprinnelig indisk løper (Jadeja Vishwaraj), som nå er bosatt i Nederland og går for dem. Så sent som for 3 år siden gikk han verdenscup i fellesstart. Han stod over 1500m for å spare seg til 5000m, men jeg visste jeg hadde en sjanse siden jeg tok ham på 3000m på tirsdag. Jadeja hadde mine tider å gå på da han startet 2 kvartetter etter meg. Jeg hadde bestemt meg for å åpne hurtig på de første 200m og deretter finne en marsjfart på 38-runder der jeg kunne gå teknisk billig. Tanken var å «skru til» på slutten og ha noe å kjøre med de siste 2000m. Jeg fikk en liten psykisk knekk midtveis og var opp i 38,6/38,7-runder, men klarte å snu trenden. De siste 3-4 rundene gikk jeg ned på 37-tallet igjen og fikk en sterk avslutning. Det holdt til seier. Var likevel helt tom og veldig stiv i beina da jeg kom i mål. Høydeeffekten merkes spesielt godt etter 3-4 dager om man ikke har akklimatisert seg først.
Tiden 8.02,69 var et stykke bak «utepersen» fra Valle Hovin i 2017 på 7.44, men jeg er likevel godt fornøyd med løpet og den taktiske gjennomføringen. Jeg har etter hvert skjønt at idrettsprestasjoner er mer enn bare tall og resultater, og jeg verdsetter at jeg fortsatt klarer å ta ut det jeg har av fysisk kapasitet, selv om den er dårligere enn for 10 år siden. Å ha gjort sin beste innsats kan etter min mening stå seg sterkere enn det tallmessige resultatet. Derfor er jeg også veldig imponert over alle de andre som deltar her, og som stadig kjemper mot både sekundene på klokka, men også mot årene i livsalder. Den eldste i stevnet er en mann fra Mongolia og er over 80 år. Han var tydelig emosjonelt berørt og stolt over å komme på pallen på 3000m tirsdag. Det var både vakkert og inspirerende å se.
I morgen, 19.1., går de to siste distansene 1000m og 10.000m. For meg er det dessverre tid for å trekke seg ut av «skøytebobla» for denne gang, da jeg må rekke hjem til 26-timers vakt på Elverum sykehus lørdag morgen. Jeg skulle naturligvis ha ønsket å gå 10.000m. Det får bli neste gang, i 2028!
Jeg kan virkelig anbefale å legge turen til nord-Italia for de som ikke har vært her ennå. Det er flott natur og gjestmildt folk. Både banen i Baselga og i Collalbo har ofte flotte forhold og ligger fint til i høyden. Dersom man ønsker en skikkelig treningsleir, kan jeg anbefale Collalbo i januar. Ta med sykkel og sykle strekningen opp fra Bolzano opp til Collalbo og gå turer i fjellsidene rett ved banen. Det er flott høydetrening og gir ikke minst flotte naturopplevelser man vil huske resten av livet!
Hilsen Andreas
Flott sted - flotte forhold (Foto: Andreas Haugerud)
